til fremtidige utvekslingsstudenter

"I dag har jeg og pappa bestilt møte med Explorius. Men plutselig skjedde det noe med meg. Vil jeg dette? Er det Explorius jeg vil dra med? Hva skal jeg si på intervjuet? Tenk om jeg får hjemlengsel? Vil jeg trives? Vil jeg angre? Kommer jeg til å ha det vanskelig? Vil jeg få meg venner? Dette og 1000 andre spørsmål dukket opp i hodet mitt i det jeg trykte på "send". Jeg har vært hos rådgiveren, men hun kunne egentlig ikke så mye om utveksling. I tillegg så må jeg jo ta noen fag nå i år, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg ønsker jo å dra til California. Da må jeg egentlig søke tidlig. Er det California jeg vil til? Ja. Sikker på det? Jeg vet ikke! Ååh. Har så lyst til å dra vekk fra Flisa litt. Har så lyst til å oppleve noe nytt. Har så lyst til å oppleve kulturen og USA generelt. Har så lyst til å gjøre dette. Men tør jeg? Jeg bestemte meg faktisk for dette for noen år tilbake. Men nå. Når jeg trykket på "send" knappen ble jeg plutselig ikke så sikker. Tror alt gikk litt fort. Men jeg skal ihvertfall på møte, og snakke med dem, så får vi se hva som skjer." 

Jeg kan ikke tro at det er over et år siden jeg skrev dette. Jeg fant innlegget i arkivet mitt, upostet. På den tiden husker jeg at jeg var så usikker. Jeg husker jeg hadde noen småperioder der jeg faktisk tenkte "skal jeg gjøre dette?" Nå tenker jeg bare at fy søren så glad jeg er for at jeg gjorde det. I skrivende stund sitter jeg i huset til min nye familie; en familie jeg er velkommen hos i alle årene etter dette året er over. Jeg har fått meg en amerikansk familie, og jeg har allerede fått muligheten til å bli kjent med så mange nye, søte mennesker. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte dette. Dette er noe jeg har villet i en del år, og om jeg ikke hadde dratt, tror jeg ikke at jeg kunne tilgitt meg selv. Jeg var lei av de samme gamle rutinene hjemme. Dette har virkelig fått meg ut av komfortsonen min, og det har tvunget meg til å bli mer selvstendig. Tenk at lille jeg dro helt alene (vel, nesten, uten noen jeg kjente hvertfall) til en helt annen verdensdel. 

Hvis du er en av de som vil dra på utveksling, men ikke er helt sikker - send inn interessebrev til en organisasjon. Du kan ha intervju og dra på get ready møter, og om du synes det høres bra ut, DRA! Dette er en erfaring du får med deg for resten av livet. Jeg merker at jeg allerede etter noen uker har forandret meg litt, og det mot det positive. Det spiller egentlig ikke noen rolle hvilken organisasjon du velger, for alle har forskjellige erfaringer med alle organisasjoner. Du må bare være ærlig om hvem du er og om personligheten din i søknaden, så finner de nok en familie som passer deg. Jeg er hvertfall fornøyd med explorius, og har ingenting å klage på enda.

Da jeg fikk beskjeden om at jeg skulle til Oklahoma vet jeg ikke egentlig hva jeg tenkte. Alle spurte meg om jeg var fornøyd, og om jeg skulle svare på det spørsmålet nå - jeg er dødsfornøyd! Dere, det spiller virkelig ingen rolle hvor dere kommer så lenge dere får en fin familie. Jeg vil fraråde alle fra å søke sted. Dette kan føre til at dere velger bort en familie som ville vært perfekt for dere. Jeg kom til en liten skole, men det er jeg glad for. Om dere vil dra til USA fordi dere vil leve som i filmene, må jeg bare si at dere burde ha en annen grunn. Det er ikke som på filmer, men selvfølgelig - det er jo mange ting som er likt. Prøv hvertfall å senke forventningene. Det gjorde jeg, fordi jeg var så redd for å bli skuffet. Det førte faktisk til at jeg ble veldig positivt overrasket!

Helt til slutt dette med hjemlengsel. Nei, jeg er ikke i den perioden enda. Selvfølgelig savner jeg familien og vennene mine, men det er utholdelig. Jeg snakker med mamma på facebook så og si hver dag, og jeg tror faktisk det hjelper! Vi har bare skypet to ganger til nå, og det er helt greit. Jeg vil holde meg unna Skype så mye som mulig, for det vil nok føre til at jeg savner dem. Men hei, jeg holder tanken om at det "bare" er under 10 måneder (faktisk nærmere 8 allerede) i bakhodet. Jeg har valgt dette selv. Det er en positiv ting, selv om jeg er borte fra alle jeg er glad i. Vi ses om ikke alt for lenge, og det er den tanken som jeg kommer til å tenke på i vanskelige stunder. Hehe, første tanke-innlegget jeg skriver, er ikke noe jeg kommer til å gjøre mye. Men jeg håper det hjalp noen. Hvis dere har noen spørsmål, så svarer jeg på alle. Det er faktisk flere som har kontaktet meg, noe jeg synes er litt morsomt! 



IF YOUR DREAMS DON'T SCARE YOU, THEY'RE NOT BIG ENOUGH

Stikkord:

3 kommentarer

Farfar

11.09.2013 kl.10:24

Er kjempeglad for at du turte dette,hoppet i det og dro ut i det ukjente!! Stolt av deg, tøffe jenta mi!!

Tante

11.09.2013 kl.23:14

Du skriver så herlig, og jeg er helt sikker på at mange har nytte av dine gode råd. 😊👍Jeg er så glad for alt du opplever og alle erfaringer du får som er med på å forme deg som menneske. Nyt alt du kan, og fortsett å dele det du har lyst til. 😊 Ha det så bra! Tantekos 😘

Inger Lise Hammer

14.09.2013 kl.11:07

Ja, dette kommer til å bli et uforglemmelig år for deg, Maria. Skjønner at du hadde mange tanker om dette året før du bestemte deg , men dette er noe du har ønsket deg, og da er det bra at du bestemte deg for å dra. Dette var jeg sikker på ville gå bra, kjekk, flink og positiv som du er. Ønsker deg alt godt.

Klem fra Inger Lise

Skriv en ny kommentar



Maria Holm Kaiser
Utvekslingsstudent i Blanchard, Oklahoma skoleåret 2013/14. Jeg drar med Explorius/CETUSA. Kontakt: mariaholmkaiser@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits